Oppdrett av minigris

Vi har et lite oppdrett på minigriser, og vi selger til privatpersoner som kjæledyr, besøksgårder og andre gårder. Noen har de som innegris, og noen har de i dukkehus med luftegård, stallen eller i låven. Uansett er det viktig at de har mulighet for utetid, og får grave rundt. Noen har større behov for dette enn andre, men alle trenger det.  De er herlige dyr, men ganske annerledes enn å ha en hund. Derfor ønsker vi å informere alle som vurderer å skaffe seg en mingris, om hva det vil si å ha et slikt dyr. De er veldig sta, og vil aldri se på eieren som sjef, men heller en som er likeverdig. De er allergivennlige, siden de ikke har pels, men bust. De er veldig smarte og kan lære utrolig mye. 

Kosthold:


Griser kan spise frukt, grønnsaker, egg, fisk, fjærkre, pasta, ris, brød, gress, høy/ensilage/halm. Vi gir også kraftfor, vitamintilskudd og litt olje. Det er lurt å variere maten. Om sommeren elsker de å få ½ melon som de kan kose seg med, skall og alt går ned.

En gris trenger proteiner for å vokse seg sunn og frisk. En minigris kan spise frukt, grønnsaker, og brød, men det er bare vomfyll og inneholder ikke noe proteiner eller fett. Proteiner er livsviktig for å bygge og vedlikeholde muskler. Vitamintilskudd til gris får man kjøpt på Felleskjøpet, og det er viktig å gi de daglig. Vi anbefaler alltid å kjøpe kraftfor til gris. Selv kjøper vi Format Vekst 110 på Felleskjøpet. Det er fôr for å vedlikeholdsfôre. Den inneholder vitaminer og næring som en gris trenger. En sekk på 25 kg koster ca 165 kr. Da har en gris mat lenge.
Mange tror grisen blir kjempesvær hvis den får kraftfor, men det er bare tull. Fôrer du riktig og gir grisen den mosjonen den trenger så får du en sunn og frisk gris.
Voksne griser kan få ca 3 dl med svinepellets morgen og kveld + matrester eller overskudd fra butikken. Har vi veldig mye matrester så gir vi mindre kraftfôr.

VIKTIG!! Griser må IKKE få rødt kjøtt. De skal heller ikke ha mat som har lagt på fat sammen med rødt kjøtt.

En gris skal ikke være et benrangel og man skal ikke se benbygningen på en gris. Grisen skal være rund og kompakt, men ikke fet. Mange har fått for seg at en minigris skal veie 10-15 kg fullvoksen og være på str med en chihuahua. Desverre er det noen oppdrettere som påstår dette, men det er falske påstander. Det er bare sulteforede griser som veier så lite og er så små. Et tydelig tegn på at grisungen er underernært er at man kjenner beinbygningen tydelig. Dette er da slettes ingen sunn og frisk gris og leveralderen blir ikke høy. I hvertfall ikke hvis grisen fortsetter å bli fôret på denne "slankedietten". Mange griser dør alt for tidlig pga. feil informasjon fra oppdrettere.
Råner har større forbrenning enn purker, og trenger derfor mer mat, spesielt vinterstid.

Du kan fint fôre en gris uten bruk av kraftfôr fra felleskjøpet, men da MÅ måltidet inneholde proteiner og all den næringen en gris behøver for å vokse og det kan da fort bli litt jobb med å sette sammen måltidene. Derfor syns vi det er mest lettvint å gi kraftfôr.
Kraftfôr er viktig for oppbygging av muskler + at det fôret inneholder det en gris trenger av vitaminer.
I en del amerikanske minigrisbøker snakkes det om at kommersielt svinefôr er tilsatt veksthormoner, slik er det IKKE i Norge. 
Norsk svinefôr er ikke tilsatt veksthormoner.

Griser som er slanke og undervektig, de dør etter 2-4 år. De blir fortere syke og tilslutt så slutter indre organer å fungere. Hvis man förer en gris så den forblir liten kan den også få problemer med tennene, da kjeven og tenner vokser slik den skal, men kroppen vokser ikke. Ergo så får grisen for stor kjeve og tannstilling i forhold til størrelsen på kroppen. Dette kan bli veldig smertefullt for grisen. Rett og slett pga feilernæring. 

En vanlig produksjonsgris kan veie mellom 200-250 kg. Da er en minigris mellom 30-60 kg fortsatt mini. Så husk å gi grisen mat etter hold! Grisen skal nemlig leve i ca 15 år.

Innkalling:

Dette sier jeg til mine grisekjøpere at dette er det lureste å lære grisene. På et eller annet tidspunkt, så kommer grisene seg ut av luftegården, hagen eller huset. Ved å ha lært de innkalling, så har du mulighet til å få tak i de på en enkel måte. Vi hadde puffet ris i en liten matboks, som vi ristet på hver gang grisen fikk mat. Ristet boksen og så strødde jeg puffet ris på bakken. Da forbinder de lyden med godbiter, og de får samtidig aktivisering. Veldig greit!  Mine griser var en gang på vei nedover veien vår på gården, og var kommet 100 meter unna. Da ristet jeg på boksen, og begge kom travende opp igjen med en gang. Hadde jeg løpt etter de, så hadde de sikkert bare stukket av. Genialt å lære de innkalling!!

Triks:

Griser kan lære mange triks, og gjør alt for en godbit. Vi anbefaler å søke på nettet etter videoer og beskrivelser for å lære de ulike triks. Klikkertrening har gitt veldig gode resultater hos mange. Vi anbefaler at du lærer grisen alt du ønsker å gjøre fra de er liten. Eksempler: Gå inn i bilen på en rampe ( praktisk når du skal till vetrinæren, eller bare vil ta grisen med deg på hytten), de blir jo ganske tunge etter hvert. Tren på å file/klippe klauvene.

Sele til gris:

En stor kattesele eller en valpesele er fin nybegynnersele. La grisungen ha på selen en eller to dager før du kobler på leiebåndet. Lokk den med godbiter. Dra aldri grisen med deg. Da blir den skremt. Drar den hardt i båndet, så stå helt rolig til båndet er slakt. Da kan du gi ros og en godbit. De fleste griser lærer veldig fort å gå fint i bånd. Mange går også fint på plass uten bånd. De følger etter den de er mest knytta til. Mye trening på innkalling fra begynnelsen, og alltid en godbit, så har du en gris som følger deg over alt. Noen syr seler til gris på mål.

Stell av klovene:

For å hindre fot og beinplager må neglene files og stelles jevnlig. Går grisen mye på hardt underlag, som f.eks asfalt eller sement, slipes de ned av seg selv. Er grisen derimot en "stuegris", som går inne på myke teppegulv eller lignende, bør neglene ses over litt oftere om det trengs en omgang med neglefil.
Er neglene blitt for lange, kan en vetrinær hjelpe til å beskjære dem, eller du kan "høvle" av litt om gangen med en lommekniv mens grisen ligger på fanget eller sofaen og koser seg. Se etter at ikke baktærne blir så lange at de går i kryss. Disse kan klippes med en klotang som brukes på kraftige hundeklør. På ekstra harde grisebein kan det lønne seg å bruke en hagesaks. På hvite dyr eller griser med hvite bein, er det lett å se hvor nerver og blodårer går og skave av til ca 1 millimeter fra disse. På mørkere dyr kan det være litt vanskeligere men med litt øvelse lærer du hvor langt du kan skjære eller file.
Det kan også være lurt å kjøpe blodstopp-pulver på en dyrebutikk i tilfelle du skulle være uheldig å komme borti ei nerve.

Innegris?

Det er mange som lurer på om grisen kan bo inne hele tiden og være alene mens de er på skole eller på jobb, og da er jeg såpass ærlig at jeg svarer nei. En gris som ikke får brukt instinktene sine som å grave og rote i jorda ute kan ende opp med å bli et lite mareritt. De MÅ få utetid og et sted å rote! La gjerne grise gå i luftgård ute med eget hus når dere er på jobb. Mye halm og/eller en varmelampe er da spesielt viktig, siden de  er vant med innetemperaturer.
En purke i brunst kan være nokså krevende når brunsten er på topp. Det enkleste er en kastrert råne (kastrat), de er som regel mer medgjørlige. Råne (ukastrert gutt) lukter kraftig, og er ikke egnet som innegris. Å ha en gris er ikke som å ha en hund. Vi ønsker at alle våre grisekjøpere har hage eller en luftegård som grisen kan få rote i.

Aktivisering av gris:

  • Gå gjerne tur i sele, og utforsk steder.
  • Gi de leker som bildekk, ball, greiner, avispapir, kartong, tomme kraftforsekker etc.
  • Mange pledd eller høy å rote i, og sove med. (kommer an på om du har en innegris eller utegris)
  • Strø solsikkefrø, puffet irs, kraftfor, rosiner etc rundt omkring så de må lete etter godbitene. De finner garantert alle!

Kos:

Griser liker godt å få kos på magen, det er et typisk svakt punkt for dem. De kan godt falle hardt ned på bakken, fordi de nyter det så enormt. Det er lurt å kose mye med grisen, slik at de blir skikkelig sosiale og vennlige.

Link til Mattilsynet sine sider om minigriser:

Trykk på bildet under :-)

Trykk på bildet for Link til Mattilsynet sitt info skriv
Molly noen måneder gammel, elsker å ligge på fanget
En uke gammel grisunge En uke gammel grisunge
Sosialisering av gris er viktig. Her 8 uker gammel. Sosialisering av gris er viktig. Her 8 uker gammel.
Kjekt med kos. 2 1/2 år gammel Kjekt med kos på barnefestival. 2 1/2 år gammel
Molly og Pelle i luftegården sin Molly og Pelle har stor hytte og luftegård